Life of Steffen

Bussn

2010-02-19T12:24:00.001+01:00

Man sitter gjerne med beina opp etter det andre setet, vekta er på halebeinet, og mens du hører på musikk og betrakter verden mens den ruller forbi i varierende tempo, har du det relativt bra. Du tenker kanskje på opplevelsene du har gjort deg den dagen på skolen, en artig kommentar du husker fra lunjsen eller kanskje ei jente du aldri hadde sett før som gav deg blikk mens du spiste restmiddagen fra i går. Kanskje du planlegger kvelden mens du sender melding til en person du setter stor pris på. Så skifter du sang på iPoden, for den du hørte på har akkurat i dag assosiasjoner som ikke passet å høre på akkurat nå. Der, inni en relativt flott verden av velvære du har skapt deg av disse få enkle grepene, blir alt forstyrret, og det bare med et blikk.

For inn på bussen kommer det en person du i og for seg kjenner, og under andre omstendigheter ville det vært uovertruffent å tilbringe tid sammen. Men akkurat nå vrenger det på opplevelsen av uovertruffenhet. Du ser personen som enda ikke har sett deg, og er rask med å vri oppmerksomheten og øynene en annen vei. Mens du later som om du er dypt inni din egen verden, så er nysgjerrigheten altfor stor. Du klarer ikke å la være og se om personen har sett deg. Og da er det for sent.

Et blikk er delt. Blikket er en invitasjon. Uten blikket hadde kanskje den andre personen tenkt nøyaktig det samme som deg, og hadde latt deg være i fred. Men invitasjonen var allerede sendt, og den er stående så lenge man er fanget i buret av metallegeringer, glass og plast som ruller hvileløst videre. Ankomsten er planlagt, og du er denne urbane fangeleirens eiendom. Deretter brytes dine konvensjonelle intimsoner som bare kollektivtransport kan, og en videre overfladisk og falsk samtale inntrer. Stillheten og avslappetheten som hadde sitt grep for noen sekunder siden kan du se langt etter, for nå har den krevende biten inntrådd.

Vel, slik kan et mulig scenario utvikle seg, og det er en merkelig greie. Jeg er sannsynligvis noe enkelte ville kalt et offer for skandinavias individualisme. Nå skal ikke jeg gnåle om hvor grusomt vi har det her fremfor andre lands storhjertethet og åpenhet overfor andre mennesker, og omfavne kollektivismen totalt. Det er om ikke mindre et fascinerende fenomen. Nei, jeg ville bare dele en hverdagsskildring jeg vet de fleste har opplevd fra tid til annen, ikke drøfte hvorvidt det er en universell sannhet jeg og mange andre nordmenn lever foruten.

Basterds

2010-01-26T00:45:00.000+01:00

Dersom jeg på grunn av ett eller annet skulle være så uheldig å gi et annet menneske muligheten til å tolke det jeg gjør som noe annet enn det min intensjon bak handlingen min var, så vil det nødvendigvis oppstå en misforståelse. Jeg kom til å tenke på det en dag på jobb, hvor utrolig viktig det er for meg som fremtidig sykepleier å hele tiden opprettholde en såkalt yrkesprofesjonalitet, noe som forventes av meg, hvor jeg ikke gir stort rom for disse misforståelsene. Likevel er det noe som sniker seg inn hos de aller fleste. Både profesjonelt og ellers i livet. I hverdagen er dette sannsynligvis et enda større problem for de fleste normale mennesker, hvor alle handlinger til enhver tid tolkes og prosesseres hos mottakere man interagerer med.

Dette er i grunn en heidundranes mulighet til å skape muligheter i relasjoner man har i hverdagen. Det lar seg vel i grunn bare begrense av hvorvidt en er selvbevisst eller ikke. Klart det er grenser for selbevissthet også, ingen liker egosentriske mennesker, så noe slikt oppfordrer jeg overhodet ikke til. Eller, noen egosentriske sjeler kan man vel like, men det er jo kjekt om ikke alle er det. Men som jeg nevnte i sted er dette også god grodbunn for misforståelser og konflikt, i sær dersom en ikke er selvbevisst nok, og mangler kunnskap og vilje i og i forhold til relasjoner. Å være totalt desentrisk har jeg snakket om tidligere, og det er jo en annen grøft igjen.
Jeg tenker hvertfall at det er absurd hvor forskjellig inntrykk mennesker du har møtt sitter igjen med fra deg, avhengig av situasjon og sinnsstemning hos deg selv og den andre. Alt er med på å skape deg. Er du den du tror du er, eller er du den alle andre tror du er? Uansett, du skaper deg selv hver eneste dag resten av ditt liv. Det er jo litt ansvar å ha bare det. Mulighetene for at man blir gal av å tenke på slikt er jo definitivt tilstede, hvertfall for min del. Men så er sikkert jeg disponert i forhold til mange.

Men til syvende og sist var ikke det dette jeg så for meg når jeg tenkte over oppfattelsen av mennesker rundt en. I forhold til dette er det ikke et ønske at mennesker skal gå rundt å være selvbevisste og holde alt tilbake og bare slippe ut kalde beregninger for egen vinning i god hedonistisk tradisjon. Egentlig så jeg helt motsatt på saken, hvor mitt ønske overfor meg selv er at jeg har dette i bakhodet når jeg møter mennesker. At det er så enkelt at mennesker ikke er det man ser. Og at det derfor kreves vanvittig mye av mottakeren. Det mennesker framstår som avhenger like mye av mottakeren som tolker, som avsenderen som handler. Det er forsåvidt sjelden at det kun er én som handler, alt er jo et samspill i rommet hvor man oppfatter og skaper. Hver skaper sin egen virkelighet, og hvor urettferdig er det da ikke at en tolker og dømmer basert på et inntrykk som er ubetydelig i forhold til opplevelsene og erfaringene til den andre parten? Min oppfordring til meg selv er rett og slett at jeg burde avvente dommen. For hva vet vel jeg?

Sny og "Kunst"

2009-12-29T13:08:00.005+01:00

Akkurat nå kan jeg sitte å beundre de store små tingene i verden som at det laver ned snø i 15 minusgrader. Det er helt sinnsykt å se på. Og ser du rett ut i snøværet uten noen faste punkter, så stiger en til værs! Jeg stiger til værs i dag, jeg forsvinner ut i et intet, og det er greit. Det var værsnakk. Flott.

Men hvis vi nå beveger oss inn på et fullstendig annerledes område jeg finner litt fascinerende, nemlig bilder, så vil jeg gjerne ytre noen ord. Jeg snakker ikke om bilder generelt, men om disse man henger på veggen. Det er egentlig ikke det jeg vil snakke om, men jeg starter der i dag. Uansett. Man henger dem på veggen, så blir de der. Hva i alle dager henger mennesker opp bilder av for noe? Og hvorfor? Jeg har prøvd å goooooogleschmoogle etter statistikk på dette interessante, dog noe uutforskede feltet innen antropologi, i følge meg, for jeg finner overhodet ingenting. Så jeg kommer bare til å gjette og synse. For jeg henger ikke opp bilder. Okei da, jeg har jo gjort det mange ganger. Noe som muligens gjør meg forutinntatt og biased, men la nå det ligge. Eller henge.
Folk henger opp bilder av familie. Og noen ganger av heimgarden sin. Og andre ganger av kunst. Og ting som folk tror er kunst. Og andre ganger ting som overhodet ikke er kunst. Men går man aldri lei av bildene man henger opp? Har de en evig egenverdi? Altså det er jo i og for seg ganske fascinerende. Spesielt hvis det er kunst, kunst eller "kunst" som ikke koster noenting. Klart, derimot hvis den (kunsten, kunsten eller "kunsten") koster fletta, er man faktisk nødt til å ha den hengende. Og / eller at den da har et navn, som enkelte mennesker visstnok mener er mye bedre enn ting som ikke har noe navn. Fascinerende.

Bilder av familie derimot er jo mye mer stas, og bør ha en mye større verdi hengende der på veggen. Selv om det er lettere for de fleste å lage barn enn å male bilder. Men barn og familie er jo noe med. Så, da avbildes noe man aldri noensinne får igjen, for man forandres jo stadig. Spesielt barn da, som faktisk aldri blir barn igjen. Hvertfall ikke i normal forstand.
Bilder er merkelige greier, og alltid skal de symbolisere ett eller annet. Et bilde er aldri bare et bilde. Det er det flotte med menneskelig persepsjon og vår sykelige evne til å tillegge alt mening i en eller annen grad. Ingenting blir latt i fred, og kanskje er det bra. Det er nok bra sånn generelt.
Stort sett alle juletrekulene våre får jeg en eller annen form for erindring av. All musikken jeg gidder å høre på får jeg en eller annen form for erindring fra. Ofte er det ikke mer enn en følelse. Men det kan være noe jeg mener er en spesifikk lukt, noe det egentlig ikke er, eller det kan være et bilde som kommer frem på min kognitive netthinne. Erindringen kan være noe reelt, men sannsynligvis ikke, eller det kan være en alternativ realitet alle mine faktiske opplevde og mine imaginære inntrykk skaper, etter de kommer i kontakt med et objekt. I den forstand min psyché kommer i kontakt med utenomverdenen. Det meste av ting jeg ser, tar på eller på andre måter føler til daglig, eller sjeldnere, men likevel ofte nok til at jeg har et forhold til dem, knytter jeg noe til. Som nevnt. Jeg tror dette er en liten finurlig obskuritet som rett og slett hjelper meg til å leve. Er ikke det flott? Sånn sett så burde jeg da være bittelitt forsiktig med hva jeg orker å klubbe opp på veggen min av bilder. Dersom jeg skal drive å se på bildene som henger der over en lengre periode, bør jo assosiasjonene jeg innhenter være gode. Men så kanskje ikke jeg trenger å gjøre det likevel. Jevnt over ting jeg får dårlige assosiasjoner til, bevisst eller kanskje i større grad ubevisst, er jo ikke så vanskelig å bare forskyve unna slik at de rett og slett ikke er bidragsytere i livet mitt. Jeg henger ikke sånt opp. Eller hører på sånt. Dette er faktisk en uunngåelig sannhet. Nei, kanskje ikke.

Jeg vil avslutte med å fortelle om en veldig bevisst assosiasjon jeg har til det jeg fryder hørselsbarken og amygdalaen min med nå, ved at jeg lytter til Melody Gardot - My One and Only Thrill. Nei, den vil jeg ha for meg selv, og bare meg selv, men poenget er at jeg ønsker å lytte til ho der, ikke bare fordi musikken er knakænes go, men mye på grunn av assosiasjonene og hva erindringene faktisk bringer tilbake.

Men det er faktisk ganske utrolig, alt man er bærere av i form av assosiasjoner og erindringer. Disse små og herlige tingene i hverdagen, de utgjør faktisk en usannsynlig og flott helhet som skyver livet mitt i retning positivt. Å ha den friheten og det privilegiet å forsvinne opp i snøværet, bringer tilbake de mest fantastiske erindringer fra en tid i livet mitt hvor problemer var så og si fraværende. Og hele livet er fylt med slike ting. Bare en velger å se dem.

God jul =D

Kreisi

2009-01-25T16:16:00.002+01:00

"Holder jeg på å bli gal?" - Er et spørsmål jeg må innrømme jeg har stilt meg selv opp til flere ganger. Dette høres litt faretruende ut, tenker du. Ja det gjør muligens det, og er kanskje det også. Går på folkemunne dette med at man er ikke gal så lenge man selv tror man er det. Men poenget mitt i dag er faktisk ikke om jeg mister det eller ikke, men frykten for det.

Alle har vært i en situasjon hvor ting virkelig hoper seg opp, og ser ut til å bli værende i status quo i all evighet. Det er da man gjør seg tanker om hvordan man skal takle dette og komme seg videre. Og da gjerne hel. Man opplever at "det blir for mye".
Også valg kan lage et tankekjør på dette viset. Jeg kan fra tid til annen føle alt fra et begjær, til en angst om å klare å utnytte livet til det fulle. Det er vel noe der jeg mener er viktig, noe som bidrar til denne selvaktualiseringen jeg har nevnt tidligere. Men alt med måte. Når denne lysten blir til begjær, eller angst, forsvinner noe av den "opprinnelige" meningen. Man velger på feil grunnlag. Dette ønsket om å ikke gå glipp av essensielle opplevelser og minner kan altså gå for langt, og skape en hel del uro.

Dette er kanskje noe jeg har merket litt til, både med tanke på begjæret, og angsten valg kan medføre. Angsten ser jeg for meg lett kan dominere dersom valgene ikke bare står på en selv, men inngår i store ringvirkninger fra deg selv og andre mennesker. Da kan det lett føles urettferdig. Man vil jo være sin egen lykkes smed! Begjær, når en ønsker noe mer for seg selv, og dette går direkte på bekostning av andre.
Situasjoner og valg hvor man sitter inne med et stort ønske for hvordan de skal gå, er selvfølgelig de som innebærer den største fallgruven. Ved å ikke kunne være innehaver av kontrollen i slike situasjoner medfører en stor maktesløshet. Når utfallene i disse situasjonene ikke har samme retning som dine ønsker, suger det ofte.
Som student opplever en mange situasjoner som byr på stor frustrasjon. Disse kommer gjerne ikke alene, og kalles blant annet eksamen. I tillegg til eksamen har en ofte jobb og et nogenlunde fungerende sosialt liv. Ansvar på et hopetall områder i livet altså, som skal balanseres i forhold til hverandre, og tid som skal disponeres over døgnets altfor få tjuefire timer. For meg byr det på angst så det holdet. Spesielt når jeg veit at det er faktisk meg det står på, om jeg lykkes eller ikke, og i hvilken grad.
Når en kommer til det punktet at en undrer seg over om sinnet er vel bevart eller ikke, spørs det om det ikke begynner å være grunn til bekymring. Når livet blir en diffus følelse av utilstrekkelighet, har en mest lyst til å grave seg ned i dyna og håpe at alt er annerledes i morra. Ut i fra en subjektiv erfaring på dette området oppleves verden ofte lysere dagen etter. Kanskje jeg ikke ble gal likevel. Hjertet slår noen slag saktere, og mengden stresshormoner i blodet har sunket betraktelig. Morrakaffen smaker med ett mye bedre, selv om du ikke har gjort en dritt med de virkelige problemene.

Poenget er vel at ting ordner seg som regel. Du ble ikke gal likevel, for mennesket har en utrolig fascinerende evne til å takle livets påkjenninger, store som små. Nå er det godt mulig jeg er gal, jeg bare ikke vet det, og da faller alt dette i grus. Til det blir kartlagt ytterligere får jeg leve i troen at jeg ikke er gal, men med angsten om at jeg kanskje blir.

Å Være, Eller å Ikke Være - Den Rette - Det er Spørsmålet

2009-01-23T14:25:00.005+01:00

Å finne den rette må sies å være tildelt en relativt stor del av våre liv. Å finne en som livet kan deles med, å dele opplevelser med, tanker med, bønner med, bli ett med. Og til dem som har prøvd, så er det ikke lett å finne denne “rette”. Et ganske utopisk begrep.

Hva om det hele blir snudd på hodet? Hva om det aldri handlet om å finne noen “rette”, men at alt har handlet om å være den rette? Da forandres veldig mye. Må først ærlig innrømme at dette falt ikke til meg fra mitt eget sinn, men fra en person som har virkelig mye bra å komme med, til tross for sin trønderske opprinnelse. Uansett. Å være den rette. Idealistisk sett fører dette med seg noen konsekvenser. For det første vil “mer” stå og falle på deg selv. For det andre vil det medføre en større ansvarsfølelse overfor din kjære. For det tredje kommer du nærmere deg selv, blir påtvunget større selvinnsikt. For det fjerde er dette den beste måten å vedlikeholde et godt samhold mellom to mennesker på, ved å vise hverandre ubetinget, altruistisk kjærlighet. Idealistisk sett.

I praksis vil jeg fortsatt mene at dette fungerer, men man er selvfølgelig avhengig av en nogenlunde gjengjeldelse i motparten. Hvis ikke er denne selvoppofringen direkte selvdestruerende. Da hjelper ikke all verdens idealisme. Men jeg tar det for gitt at to personer blir sammen av grunner som valg og kjærlighet. Med disse to kriteriene lagt til grunn for et forhold, eller til grunn for et ønske om et forhold i mitt tilfelle, tror jeg det er fullt mulig i praksis å være den rette. Å alltid være den rette, vil jo egentlig si å handle ut i fra en overbevisning om det som er best for din bedre halvdel. Handling i vid forstand, alt fra indre handling som tanker og betraktninger til ytre handlinger. Jeg nevner indre handling fordi jeg mener dette er essensielt. Dersom dine tankesett ikke korrelerer med ytre handlinger, fører dette til problemer til syvende og sist. Grunnleggende holdninger vil gjennomsyre hvordan du behandler mennesker. Å handle ut i fra en overbevisning mener jeg betyr at denne grunnleggende holdningen som er essensiell, medfører kjærlige tanker om kjæresten eller ektefellen sin, som igjen medfører at man viser kjærlighet i praksis. Denne holdningen tror jeg egentlig er en bestemmelse, et valg en tar.
Selvfølgelig er det vanskelig å forandre grunnleggende holdninger, men dette er en del av pakken det medfører dersom du ønsker å være den rette!

Å være den rette gjelder ikke bare en kjæreste eller partner, men egentlig alle aspekter i livet. Men det er lettest å vedkjenne dette når en snakker om en eventuelt bedre halvdel. Det er mulig dette er bare en utopisk ideologi. Men jeg velger å legge min barnslige overbevisning ned i dette. Det gir meg håp. Det er noe jeg ønsker å være.

Når Jeg Blir Stor...

2009-01-19T14:57:00.005+01:00

Skremmende tanke i grunnen. Jeg tenker alle har den følelsen av at de er jo akkurat den samme nå som når de gikk og tuslet med gjørmevann i støvlene og med sekker like store som dem selv på vei hjem fra 2. klasse. Alle betraktinger en gjorde seg, alle minner en har fra barndommens frihet, ser man fortsatt gjennom samme hjerteøyne, enten man minnes disse vakre barnslige skildringene som 12-åring eller 67-åring.

Men så ser jeg på mange voksne jeg kjenner. De virker så opptatt av dette med å te seg rett, se ordentlig ut, leve punktlig etter samfunnets normer og regler og alle slags merkelige sosiale krav. Er det sånn det er når man blir stor? Mister man denne herlige, barnlige rebellskheten, hvor man driter litt i ting fra tid til annen? Jada, man inntar andre roller og ja, samfunnet stiller på en måte andre krav. Men... Å bli stor???

Om jeg skal late som jeg har selvinnsikt et svakt øyeblikk her, så må jeg innrømme jeg er en særs barnslig person. Ikke bare det, men jeg har nok mye av et barns sinn til tider. Vektleggingen av konsekvenser av mine egne handlinger kan fort bli veldig uviktige, når man da lever i nuet! Vel, det er jo igjen ytterste konsekvens av konsekvensene, sånn moralsk sett av å ikke være stor når man "bør", tenker jeg. For min del. Jeg bare ser ikke for meg hvordan enkelte av mine grunnleggende personlighetstrekk skal kunne være en del av meg som de er nå, dersom jeg nå skal bli et voksent afiremenneske. Alternativet er jo å ikke bli det...

Man lever på en del forskjellige arenaer i livet. Man utøver forskjellige personer, avhengig av arenaen en befinner seg på. Det er ganske greit. Det spiller jeg kanskje også litt på. Litt for mye. Man skaper sine identiteter hver gang du inntar en ny arena. Overfor medutøverne på den nye arenaen stiller du med ganske frie tøyler, men mindre styrende normer og regler eksisterer.
Men når alt kommer til alt, så er alt meg. Alt er nødvendigvis gjennomsyret av noe som er hovedsubstansen i meg selv. Uansett arena er det ting jeg ikke kan unngå å eksponere til alle mine medutøvere.

Hva min fellesnevner som grunnsubstans er har jeg ikke filosofert stort over. Det er kanskje ikke så viktig. Alle lever som variabler i et svært dynamisk system, og akkurat hva en er, er relativt. Voksen eller ei... Det er uansett visse personlighetstrekk og -kvaliteter jeg egentlig ikke har troen på at jeg kommer til å erverve meg. Kanskje jeg egentlig håper mer enn jeg tviler på at det ikke kommer til å skje. Uansett, er jeg meg. Barnslig.

Ei Rose Har Utsprungen

2009-01-16T14:40:00.004+01:00

“Don’t waste your whole life trying to get back what was taken away” synger The Offspring. Jeg lot meg fascinere av denne frasen, så mye at jeg velger å la de små grå bryne seg litt. Føler for en del mennesker ligger det mye i dette utsagnet.

Jeg har tidligere skrevet om at jeg mener man må bruke sin historie til å skape en ny framtid. Jeg tenker The Offspring bygger opp om nettopp dette. Hvor viktig det er å ikke grave seg ned eller gjemme seg i livets krigsmarker. En stor del av livet handler jo om å miste ting. Helt klart ikke bare det, men en er jo nødt til å komme til det punktet hvor man må erkjenne at det er et faktum.
De synger også “Oh, waves of time seem to wash away the scenes of our crimes. But for you this never ends”. Nå tar jeg dette for det jeg ser det er. Og jeg får en følelse av håp her. Ikke i teksten av seg selv, men om man skal ha håp for framtida, kan man ikke ha hangups i tapte ting. Livet kan fort bli snudd på hodet i løpet av sekunder. Enten det er noe man rår over selv, eller dette er resultat av tilfeldigheter utenfor din kontroll, er virkelig cluet å ikke la seg dra ned sammen med hendelsene, men klare å holde hodet over vannet.

I samme låten blir det brukt et bilde av en rose som ikke blomstrer etter en hard vinter. Utrolig vakkert, men samtidig veldig skjørt. Som livet. For min del ønsker jeg å kunne stå i full blomst når kong Vinter slipper taket, strutte av selvtillitt og nyte alt sommeren kan by på. Varme, sommerbris, solskinn og veldufter. Men også regn, hagl, vind og annet uvær. Overlever en vinteren, er ikke sommeren noen sak. Slik tenker jeg livet også er. Overlever en vintrer, tragedier med sin fornuft i behold, så vil en igjen vokse når våren kommer. Da får en næringsstoffer og ytre påvirkning som fostrer til liv - det er natulig å vokse!

Tidens bølger er desverre også en faktor en er nødt til å ta i betraktning. En rose begynner stusselig, og er ikke annet enn jorden den er i. Ikke mye å se på. Men blir den gitt tid nok, vil den snart stå i full blomst, utrolig vakker, og kan igjen spre glede og fryd! Det er slik med oss mennesker også, tid er nødvendig. Aldri gi opp håpet selv om en for øyeblikket ikke er annet enn dritten man befinner seg i. Våren kommer.

Perspektiv

2008-12-31T20:53:00.007+01:00

I tider hvor jeg ser på meg selv som en stor bidragsyter til proletarismen og dens working class heroes, ser jeg mye, føler jeg mye og opplever jeg mye. Siden jeg jobber med mennesker, er disse opplevelsene som regel relatert til mennesker og våre forhold til ting, oss selv og ikke minst hverandre.

Det er i slike tider, og da spesielt når jeg arbeider med mennesker som har levd og opplevd mye, jeg føler jeg får virkelig det lille ekstra ut av livet. All den erfaringen og visdommen samlet på ett sted. Erfaring og visdom blant disse menneskene, pasientene om du vil, men også ikke minst personell, min arbeidskollegaer, som gjennom år, tiår, har opplevd og sett utrolig mye, får meg til å bli innehaver av en veldig ydmyk holdning.
Disse menneskene har alle erfaringer og opplevelser som er nok til å fylle verk større enn flerbinds leksikon, alle som en. Jeg blir fort veldig liten blant slike mennesker. Posisjonen som veldig ydmyk i forhold til disse kjempene føler jeg blir veldig naturlig. Jeg har ikke stort å stille opp med. De fleste eldre har hatt liv som var hardere enn de aller fleste unge som vokser opp i vesten i dag har. Blant disse kjempene skapes et nytt perspektiv på verdier hos meg.

Problemer blir mindre, om ikke bagatelliserte. De får en anderledes stilling i livet mitt, de blir lettere å behandle, nettopp fordi disse tapre menneskene jeg er så priviligert å få lov til å bedre hvis livskvalitet, har og har hatt problemer som virkelig kan kalles problemer. Hvilken rett har jeg til å klage over mine ujevnheter i mitt ellers relativt barnlige og enkle liv? Disse eldre pasientene har hatt et liv, som ofte til tider ikke har handlet om annet enn overlevelse. Når jeg da ser at disse menneskene ligger hånd i hånd med døden, kjemper for livet, på grunn av verdier jeg ikke kan fatte, hvem er da jeg som våger å klage?

Jeg vil gå inn i det nye året med dette på mitt hjerte, en takknemlighet til alle mennesker som gir meg av sin dyrekjøpte erfaring og visdom. Jeg ønsker å se mine livsutfordringer på en annen måte; ved hjelp av andre menneskers liv. Dette klarer jeg ikke alene, men det er også da jeg har en kraft i form av Gud som bærer meg.

Godt nyttår!

En Liten Pause

2008-12-27T12:53:00.007+01:00

Jul er en herlig høytid, uansett livssyn eller religion, det må vi alle si oss enig i. Det er så hinsides deilig å kunne komme hjem i denne tiden, et avbrekk fra en hektisk hverdag, spesielt for oss studenter. Man kobler av med familie, venner og kanskje jobb. En pause for rekreasjon.

Jeg hører snakk om dette førjulsmaset, men bortskjemt som jeg er merker jeg lite til dette. Kommer hjem til dekket bord, masse god mat, og snylter rett og slett. Det betyr ikke at min takknemlighet er mindre av den grunn. Ser frem til tiden når jeg kan gjengjelde dette til mine foreldre, og gi av den erfaringen til mine barn igjen. Dette er en tid for kjærlighet og tilgivelse. Essensen i min jul baseres hvertfall på det. Ikke bare verdslig sett, men også grunnvollen troen min står på synger om dette budskapet. Julen er en tid som er ypperlig til å vise overfor andre mennesker det Gud selv har vist overfor oss. Kjærlighet. Det er nettopp dette som gir denne hedenske høytiden mening for min del, hva jeg legger i den. Pynt, gaver og mat er virkelig ikke høytiden for min del, men å kunne komme hjem, til denne ubetingede godheten familien min utøver mot meg, hvor det ikke stilles krav for å bli elsket. Enten jeg møter opp eller ei er jeg elsket, både av min familie og Gud. Dette gir hvertfall meg en trygghet, og også et ønske om at andre skal få del i noe av dette.

Hver dag takker jeg Gud for hans ubetingede kjærlighet for oss alle. Et forhold hvor krav ikke er et tema. Bare ufortjent godhet. Et forhold til en far som aldri vender ryggen til, men som alltid støtter deg, holder deg oppe, og bygger deg opp. Takk.

Omsorg

2008-11-22T16:20:00.001+01:00

Hvordan man møter mennesker vil stå på dine verdigrunnlag. Hvordan du har valgt å se på mennesket. I dette ligger konkrete begreper som holdning og væremåte. Jeg mener at det er ikke mulig å ha en verdifri omsorg. Det er verdiene som bestemmer dine holdninger og dermed dine væremåter. Hvordan møter du mennesker?

En fullstendig omsorg vil være basert på begrepet altruisme. Altruisme innbærer uselviskhet, at man setter andres behov over dine egne behov. Man setter ingen betingelser for omsorgen du gir, du trenger ikke bekreftelse for at du er et godt menneske. Altruisme innebærer en desentrisk motivasjon på hjelpen du gir, i motsetning til en egosentrisk motivasjon. Det betyr at man vil hjelpe et menneske i nød, selv om ingen andre noen gang vil få vite om dette, og at du går i tap. Om dette i hele tatt er mulig, vil det stå på og falle på ditt verdigrunnlag.

Jeg studerer sykepleie, hvor dette begrepet er, hvertfall bør, stå i fokus. Det er skrevet horder av lærebøker om hvordan helsepersonell skal opptre med tanke på følelser og personlig engasjement. Den røde tråden er at man skal bry seg, men man skal ikke ta med seg arbeidet hjem. Man skal møte og pleie alle mennsker med nestekjærlighet, omsorg og verdighet. Men, ja, det er alltid bestandig et men!, at man ikke skal bli så følelsesmessig involvert at noens død påvirker deg eller at du tenker på pasienter når du tar av deg uniformen.
Jeg finner dette uforsonelig med den sanne meningen bak begrepene altruisme og nestekjærlighet. Hvordan skal denne profesjonaliteten opprettholdes uten at noe tæres på? Kan kvaliteten i stellet alltid være like kjærlighetsfullt i alle situasjoner, men i det man trer over dørterskelen legger igjen alle personlige aspekter? Jeg klarer ikke dette. Jeg tar med meg følelser og relasjoner hjem. Men jeg har heller ingenting i mot dette.

Begrepet hjelpe trenger å bli fylt med en aller annen form for substans. Begrepet hjelpe eksisterer ikke dersom det ikke ligger motiver, ønsker, følelser eller vilje bak. Men hva skal det fylles med? Hvordan kan man klare å alltid, uansett situasjon, vise like mye omsorg for alle mennesker? I et yrke kreves en profesjonalitet der en yter samme kvalitet på like prosedyrer. Dette er jo selvfølgelig ønskelig i livet generelt også!

Hvis man ser på begrepet altruisme igjen, er dette virkelig en utopi av dimensjoner. Se på verden. Ser man annet enn nettopp selviskhet? Er ikke dette begrepet noe som kjennetegner alt annet enn menneskets natur? Jeg snakker om generelt, for det finnes alltids unntak fra regelen. Hvis man som menneske alltid gir, ut i fra en tanke om at man skal ikke selv ha noe ære, ingenting skal tilregnes en selv eller sine motiver, fordi det jo uselvisk!, hvordan kan man da klare å opprettholde noe slikt i lengden uten å bli fullstendig tappet for alle krefter? Et ønske om en dyd som altruisme, total mangel på hensyn til en selv, krever et verdigrunnlag som ikke kan være mennesklig. Sier en person at han er drevet av altruisme, lyver han. Det er faktisk ikke mulig. En person kan ønske det, man er ikke drevet av altruismen, men ønsket om altruisme. Skal man være drevet av altruisme, må det være en helt konkret kraft, og ikke bare et ønske om et skapt begrep.
Dersom man som helsepersonell utfører arbeid i ånden av ekte altruisme, trenger man ikke distansere seg. Ellers kan det ikke være altruisme. Da er det jo med en gang et personlig motiv i pleien du utfører.

Jeg tror på altruisme som noe oppnåelig. Men jeg tror ikke dette er en verdi man kan skape i seg selv, eller lære, som bøkene sier. Det er faktisk ikke noe man kan påtvinge helsepersonell til å utøve, eller terpe på. Hvis noe slikt ikke ligger i menneskets natur, må det nødvendigvis tilføres utenfra i form av en overnaturlig kraft. Denne kraften tror jeg er mulig å finne og å gripe ved. Denne kraften til total uselviskhet, og ønske om å hjelpe andre mennesker, på bekostning av en selv, må være en livgivende kraft.
Jeg tror det bare finnes én livgivende kraft som dette, og det er Gud. En kjærlighet så stor, kan tydeligvis ikke finnes i mennesket i seg selv, det er bare å ta en titt på forsiden på hvilken som helst avis, hvilken som helst dag.
For da trenger man ikke dele omsorg eller relasjoner inn i grupperinger, da er alle mennsker vurdert ut i fra den samme standarden: alle mennesker er like mye verdt. Og som menneske vil man gå like mye inn i hvert enkelttilfelle, og gi like mye. Jeg tror ingen mennesker er der at de klarer det, nettopp fordi vi er mennesker, og vi er dødelige, med alt det innebærer. Men for meg å vite at en slik livgivende og total kjærlighet eksisterer, gir meg i det minste et ønske om å få mer kjennskap til denne kilden. Det gir meg en mening med å pleie mennesker. Meningen er ikke personlige interesser som anerkjennelse, status eller penger, men en ubetinget kjærlighet til mennesker rundt meg. Om jeg var uniform med en million andre helsepersonell, og ingen fikk noensinne vite at jeg hjalp andre, ville jeg fortsatt gjort det. Jeg tror alle mennesker har et felles eksistensielt grunnvilkår som gir meg et kall til å hjelpe. Til å vise kjærlighet, som ikke gagner meg selv, men som gagner den guden som skapte hver og en til god gjerning, og til å ha fellesskap med en far så kjærlig at han ofret sin egen sønn for å kunne ha et personlig forhold med deg. Om du så var den eneste levende igjen på jorden. Det er den ultimate altruisme, som jeg er villig til å strekke meg etter, og å dø for, slik at jeg ka være et levende vitne blant alle jeg møter: at alle mennesker er her for en mening, at alle mennesker er elsket.

Idealer (Selvaktualisering II)

2008-11-12T13:23:00.005+01:00

Prøver jeg for hardt å være noe jeg ikke er? Eller prøver jeg ikke tilstrekkelig for å bli det jeg ønsker? Uansett ser jeg for meg kvaliteter ved meg selv som kunne vært bedre eller annerledes.
Om jeg prøver for hardt, så vil det si at jeg ikke har klart å lykkes. Om jeg ikke prøver hardt nok, kan jeg fortsatt lykkes, men har foreløpig ikke gjort det.

Er det perspektivet som er feil? Fokuserer jeg på noe feil? Burde jeg slå meg ned med den jeg er, og la andre tilpasses meg, heller enn å tilpasse meg andre?
Vil et bedre selvbilde påvirke meg til å lettere tilpasse meg sitasjoner, nettopp fordi jeg er tryggere på meg selv? Kanskje vil det føre til mindre tilpasning, fordi jeg forventer at alle godtar meg for den jeg er, og mister ydmykheten? Ydmykhet og kjærlighet vil jeg påstå er bedre kvaliteter enn å være helt fornøyd med seg selv i forhold til andre. Eller er det noe jeg prøver å overbevise meg selv om, fordi jeg er usikker og misfornøyd med hvordan jeg er?

Hvis jeg har et spesiefikt ønske om hvordan jeg vil være, og ser hvordan jeg er nå, da er jo det begreper som er målbare for min del. Dermed vet jeg hvor langt det er mellom virkelighet og ideal. Kan jeg da forandres mot et fast mål gjennom å forandre tanker og dermed adferd? I så fall hvordan klarer jeg å gjennomføre denne forandringen? Er det bare å prøve og feile og korrigere?

For går det ikke ann å bevare ydmykhet, samtidig som selbvildet forandres, og i tillegg forandres kvalitativt mot et ideal? Dersom man vektlegger ydmykhet og kjærlighet som dygder man vil ivareta i livet, bør de bli en del av deg, selv om andre kvaliteter forandres. Så om de da blir bevart, vil kanskje de være med på å framheve et bedre selvbilde? Om man setter pris på, og klarer å elske mennesker som er rundt en selv, vil jo nødvendigvis den kjærligheten omsettes i noe praktisk, som virker inn på menneskene. Den innvirkningen bør kunne sees igjen i det samme mennesket, i form av noe praktisk. De handlingene (i vid forstand) må jo da komme tilbake til deg selv - som kan øke selvbildet. Om så ikke selvbildet nødvendigvis øker med det første, bør i det minste tryggheten på personen øke. Når man er trygg på en person og relasjonen en har, kan man utøve adferd man ikke nødvendigvis kunne utført i andre settinger. Dersom en prøver og feiler i trygge omgivelser, korrigerer, og lykkes, bør dette med tid øke ens selvtillit, samtidig som en kanskje har kommet nærmere et ideal.

Er dette noe som skal strebes etter, eller vil det komme som naturlige konsekvenser, alle avhengige av hverandre? Hvis et moment påvirkes, vil de andre momentene påvirkes, uavhengig av affektiv retning og styrke i utførelsen? Om en adferd forsterkes i negativ retning, vil det nødvendigvis påvirke et annet moment i lik retning? I så fall tar man sjanser, spesielt ved oppstart av nye relasjoner. Dette vil kanskje være avhengig av hva ønsket med relasjonen er. Ikke at man skal bruke mennesker som verktøy for å oppnå egne mål, men heller at mennesket skal være et overordnet mål i seg selv, som han Locke en gang sa.

Konklusjonen i min enkle verden er at man kan helt klart forandres mot et ideal man har. Det er hvertfall et håp jeg har. Jeg er fornøyd med meg, utvilsomt, noe annet vil jo være ganske destruktivt, men det finnes andre kvaliteter jeg ønsker å være innehaver av, rett og slett fordi jeg tror det er til det beste for andre mennesker rundt meg, og meg selv inkludert. Og det er et mål jeg har.

The Four Chaplains

2008-05-21T14:57:00.003+02:00

Jeg har som alle andre mennesker i verden forbilder, mennesker, myter eller historier jeg ser opp til. Noe å strekke seg etter, vokse på, bli mer likt – gjøre til en aktiv del av hverdagen. Uten å si så veldig mye mer, vil jeg dele en historie som virkelig satte preg på meg da jeg leste den for første gang. Her er den, gjenfortalt.

Historien utspiller seg under 2. verdenskrig, hvor et tjenesteskip fylt med 902 sjømenn, soldater og sivile arbeidere kjemper seg over en kald og farefylt atlanter fra New York mot en sikker havn på Grønnland.

En kald og måneløs natt, 0055 den 3. februar 1943 blir SS Dorchester oppdaget av en tysk ubåt, U-223. Med dette i baktankene hadde kaptein Hans J. Danielsen allerede gitt beskjed om at alle menn skulle bære redningsvester under alle omstendigheter. På grunn av varmen fra maskinrommet, og en generell ukomfort nektet flere menn å bære vesten. Omtrent 150 sjømil fra deres destinasjon på Grønnland oppdages altså SS Dorchester i leia, og blir torpedert. Kaptein Danielsen gav beskjed om å forlate skipet, og 20 minutter senere ville båten forsvinne i det svarte ishavet. For å gjøre ille verre, slo torpedoen ut båtens strøm og kommunikative muligheter.

Panikk og frykt overtok mennene midt på denne natten hvor døden ventet de fleste. Redningsbåtene ble satt på vannet, og raskt overfylt av skrekkslagne menn som kjempet for sine liv. Andre flåter forsvant før noen kom seg på. Torpedoen hadde allerede drept mange, og enda flere var skadd. Men fire menn brakte lys og håp inn i mørket og fortvilelsen. Disse fire var metodistprest George L Fox, prest i den Amerikanske Reformerte Kirke pastor Clark V. Poling, romersk-katolsk prest John P. Washington og Rabbi Alexander D. Goode.

De førte mennene bort til livbåtstasjonene, delte ut redningsvestene som var igjen og overtalte mennene til å gå over til de overfylte livbåtene. I tillegg trøstet de fire de opprørte mennene, stelte de som var såret og guidet de desorienterte.
Offiser John Mahoney snudde for å hente hanskene sine, idet Rabbi Goode rekte ham hanskene sine i det han sier han har et par til overs. I ettertid forstod John at Rabbien ikke hadde et par til overs, men ofret sine.

Til slutt ble det tomt for redningsvester, og med den største altruisme gir de fire fra seg sine vester. Ettersom skipet synker, står de fire kapellanene igjen på dekk, arm i arm, mens det blir bedt på hebraisk, latinsk og engelsk. Menene rundt stemmer i, mens kapellanene forsvinner det svarte, oljete ishavet.
Overlevende vitne John Ladd sa ”It was the finest thing I have ever seen or hope to see this side of heaven”

230 overlevende fra den natten kunne fortelle om denne fantastiske akten utført av fire menn som ofret sine liv og gjorde alt de kunne for disse til siste instans. En slik handling, et slikt offer er intet annet enn en beretning om noe større enn dem selv. Drevet av et slikt håp og et liv gjør i det minste at denne sjelen kan finne fred en ensom kveld.

Alexander D. Goode

George L. Fox

Clark V. Poling

John P. Washington

Å Bli Den Man Vil Være - Selvaktualisering

2008-04-30T12:45:00.007+02:00

Alle mennesker i denne verden gir et mål eller en mening med sin tilværelse, enten de tror den er gudegitt, et brennende begjær, drevet av indre eller ytre behov, for seg selv eller for andre. Samme hva som er, hvilket syn man har på det og hvor man bor i verden må mennesker nødvendigvis ha noe å strekke seg etter. Mennesket er progressivt, foranderlig. For noen finnes nirvana på jord, for andre krever dette å slippe tak i denne jordens fysiske begrensinger.

Hva dette behovet er vil være relativt ut i fra først og fremst så mange verdslige omstendigheter. Begrensinger i tilgang på ressurser vil selvfølgelig også sette klare grenser for hva som er viktigst, en gyllen ideologi eller overlevelse.

Hvis man leker med tanken, har alle mennesker et ønske om hva de vil være. Noe av det viktigste på vegen til enhvert menneskes selvaktualisering tror jeg er valgene. I enhver situasjon har man et valg, og igjen valg om hvor mye ansvar man tar for enhvert valg man tar. Kanskje enda viktigere er konsekvensene man lar valgene ha, hvilke ringvirkninger de skal ha for ditt og andres liv rundt deg. Ingen valg er perfekte, og enda mindre er man et perfekt menneske for alle rundt seg. Men da er poenget at man ikke bør angre. Alle valg påvirker liv, men hvordan, det kan man igjen velge.

For å oppnå vekst i sitt eget liv, er man nødvendigvis nødt til å møte motstand. Det er snakk om å ha løsninger, være fleksibel, og ikke la livet döda. Motstand er ikke innsnevring av muligheter, tvert om. Motstand er en nødvendighet for kreativitet, plastisitet og ikke minst perspektivskifte.
Hvis man tar motstand med i betraktingen i det som kan ligge i begrepet selvaktualisering, blir det interessant. Om motstand er variabler som ikke eksisterte, hvordan vet man da at det man er, er det man ville være? Ville man vært fornøyd med det man er? Gamle klisjeer, roper noer. Ja, men motstand farger. Motstand gir fylde. Jeg skal ikke kommer her og kalle mine strider for motstand, relativt med hva andre mennesker som ikke har dekket fysiologiske grunnbehov som mat og vann, men jeg ville virkelig ikke vært foruten noe. Det har gjort meg til den jeg er i dag.
Jeg er kanskje ikke den mest konsekvente personen vandrende i to sko, men jeg vil heller ikke være uforanderlig. Jeg har klare ønsker om hva jeg en gang vil føle meg som, være, selv om jeg vet at mitt nåværende ønske om mitt ideologiske "meg" ikke vil være det samme hvis jeg engang når det.

Jeg vil ta innover meg impulser, strømninger, mennesker, motstand og helt generelt, livet. Det vil farge meg, og jeg vil la meg farge. Også bokstavelig talt; et lite, billig eksempel er det å tørre å merke seg for livet, å kunne se tilbake på et valg man tok, for så og se forandringen i ens liv. En tatovering. Om livet er bedre eller verre, har det vært en reise, og ofte er reisen bedre enn noe som helst mål. Man er der man er, og akkurat nå kan man ikke gjøre om noe som helst.
Hva gjør du med valgene du tok i går?

Såre hender

2007-09-29T14:17:00.000+02:00

Etter mye selvmotivering, og spesielt ei god venninne, fant jeg det for godt å endelig skrive i bloggen min igjen, og faktisk legge ut et utdrag fra noe jeg har skrevet for en stund siden.

Såre hender. Han studerte innsiden av hendene sine. Masse møkk under neglene. En finger strøk forsiktig over trælene, og blemmene som var plassert etter et mønster, etter der hendene var mest utsatte. Tørre og sprukne. Armene var fulle av bitt og stikk, som var hovne. I de få sekundene han ble tilfredsstilt når han klødde, forsvant smertene i kroppen. Ikke helt, men litt. Kroppen var gyllen og brun etter alt arbeidet i sola. Det allerede blonde håret var bleket i sola, og vakre konturer vellet frem. Ansiktet var slitent, og hadde trekk av utilpasshet. Den man får når man vet man har gjort noe galt, og det er bare snakk om sekunder før det blir avslørt.
Lufta i rommet var tung, og varmen tvang kroppen til å presse ut siste rest av væske som var igjen, gjennom huden. Den rant fra pannen, ned langs nesen. Den lagde ingen spor, for huden var allerede våt. Snart ville svetten dryppe fra nesen, og ned på den gule t-skjorten. Men det gjorde ingenting. Hvorfor skulle det? Mens han ventet på at magen ville velte fram et gnagende rop, og en følelse av hulhet og sug, tok han frem noe fra en liten lomme som var sydd langs sømmen nede på t-skjorten. En liten hvit bit stoff, som var fint brettet sammen. De såre og svette hendene ristet mens de prøvde så forsiktig de kunne, å løfte bildet av henne opp, uten at det skulle bli skittent. Ingenting var rent. Den gule skjorten, den var ikke gul. Den lille hviten biten var ikke hvit. Alt var tilskitnet av en blålig guffe. Og det som ikke var skittent av det, var urent av andre årsaker. Men hun var ren. Han var helt overbevist om at hun var ren. Helt ren. Hun hadde alltid vært det. Fra den første dagen han så henne, til den siste. Han dro overleppa over fortennene med tennene under. Kjevemusklene strammet, og jobbet. Han begynte å blø fra leppen, mens man kunne høre en lyd som kunne minne om en hundefløyte. Øynene ble røde, og han lukket dem sakte igjen. Det kom ingen tårer, og det kom ingen flere lyder. Bildet var gjemt, i den hvite biten stoff, i sømmen på den gule t-skjorten. For hun fortjente det som var rent. Men alt annet var skittent.

Rommet som var stille, fikk en gjenkjennelig klang, idet døren i andre enden av korridoren, som var utenfor døren i rommet, ble åpnet. Han hørte en skarp stemme som brått ble avbrutt av en hes og kald stemme. Så ble døren lukket. Han kunne høre lyden av en tung mann fylle den lange og tomme korridoren. Fyldige, taktfaste skritt, som fullendte sitt løp i et par slitte lærstøvler. Likegyldigheten hadde overøst han med sitt, som resulterte i at ikke en gang hjertet hoppet over de slagene det brukte, da det var frykten som hersket. Det var lenge siden. Skrittene ble stumpere. Like mange skritt hver gang. Støvlene var størrelse 47. Han tok alltid trettiseks skritt. Korridoren var trettito meter lang. Trettifire.. Trettifem.. Trettiseks. Metall som skranglet. En nøkkel som passet perfekt skled inn i låsen, og ble vridd om momentant. Øynene var fortsatt lukket. Ikke tungt, men var lukket fredfullt, som på en person som er død. Så vidt igjen. Døden hersket. Han var en død mann. Han døde for mange år siden. Han mistet alt, på grunn av én feil. Alle mennesker feiler, men denne ene feilen var den feilen de fleste mennesker unngår. Fordi de ikke tenker på det. De vet ikke om det. Feilen. De unngår det fordi de vet ikke bedre. Døren ble lukket opp. Raskt, men kontrollert. Begge visste hva som ville skje, men bare den ene gav uttrykk for det. Et forspill på noe som begge visste resulterte i et tomt skrik av pervers tenning. Et glis for over øynene på vokteren, øynene som ikke hadde liv. Som aldri hadde sett liv. For han var også en død mann. Rommet var mørkt og tomt. Vokteren hev bak med hodet, og signaliserte at han skulle reise seg, og nikket til siden, for at han skulle gå ut døren. Øynene var lukket, men han visste dette. De gikk ut av døren, etterfulgt av metall som skranglet, og en nøkkel som passet perfekt i låsen. Han tok hele 40 skritt. Beina var også såre, og de manglet lærstøvler. Tøyfiller hadde vært behagelig, noe den kjølige betongen også var. Den første lyden etter nøkkelen var klask mot betongen. Sår hud mot lindrende kjølig betong. Så dumpe skritt av en tung mann med lærstøvler. Han hadde 10 skritt igjen nå. Vokteren hadde knapt 8 til de hadde rukket frem til døra. Metall som skranglet igjen. En av de siste lydene, som kunne glimte håp, han ville høre på mange dager. Alle andre lyder var bærere av det eneste som man kan regne med, som alt var gjennomsyret med, og rant som en saft ut av alt. Som sev ut av vokteren. Et håp. Henne. En motivasjon. Henne. Et liv. Henne. Døren gikk igjen bak dem. Begynnelsen? Slutten?

Nå skal du høre...

2007-03-21T09:44:00.000+01:00

"Dersom man sliter med lav motivasjon og depresjoner på jobben, kan man løse problemene sine med sladder og baksnakking"

Dette er et sitat fra Jonas Frykman, en svensk professor i etnologi ved universitetet i Lund i Svergie. Har har forsket lenge på dette med baksnakking, og er en anerkjent professor i Sverige. Han har avlagt en rapport om utenomekteskapelig fruktsomhet i 1977, og har jobbet som lærer ved universitetet i Bergen. Hans forskning strekker seg over kulturell forandring, modernitet og kulturell identitet, og er vel strengt tatt veldig kontroversiell i enkelte miljøer (dvs. pripne miljøer med såkalt kristne moralske verdier og grunnlag).

Vår kjære svenske broder skriver videre følgende: "Sladder er en måte å styrke ens selvfølelse på. Det er lettere å snakke om andre når man selv gar det dårlig"
"Det er et tegn på at man bryr seg om hverandre. Det har stor betydning for samholdet. Man skulle kanskje tro at samholdet hadde vært bedre uten sladder, men det er slik vi alltid har gjort dette. Det hadde vært svært kjedelig om alle gikk på jobben og gjorde det vi skulle"

Mannen som skulle forsvare en god, moralsk kristen manns mening på dette punktet var Per Øystein Saksvik, professor i arbeids- og organisasjonspsykologi ved NTNU; "Det er forskjell på å sladre om noen og spre ondsinnede rykter uten forankring i virkeligheten. Ofte prøver man å overdrive historier litt for å henge ut noen, men det kan føre til trakassering og mobbing." Og en genial påslengt ytring: "Det bør man unngå"

Det er litt morsomt å se lærde menn strides på denne måten. Man kan lure på om de noensinne virkelig har prøvd å stikke de støvbefengte, IQ-trollnesene sine utenfor en lærebokblekke, skrevet av en pedofil ungarier med doktorgrad i en eller annen syk form for psykoterapi, og sett hva som skjer i den virkelige verden, og hvordan en virkelig person, et ekte menneske, ikke et tenkt tilfelle, faktisk reagerer på en situasjon i real life.
Men Jonas Frykman har jo utvilsomt sant i mye av det han sier. Men langt i fra alt. "Det er lettere å snakke om andre når man selv har det dårlig" - så sant som det er sagt! "Sladder er en måte å styrke ens selvfølelse på" - selvfølgelig! "Dersom man sliter med lav motivasjon og depresjon kan man løse problemene sine med sladder og baksnakking" - jada, riktig det.

Så da må jo det virkelig være den store nye greien - let's backtalk! Jeg må si jeg virkelig er glad for at jeg virkelig er fylt av en kjærlighet som er så mye større enn selvhevdelse på dette nivået. Jeg er så glad for at den kjærligheten jeg er fylt med ikke skader andre mennesker for at jeg selv skal ha det bra. Jeg er så glad for at den kjærligheten jeg er fylt med alltid vil det beste for alle rundt meg, til enhver tid. At jeg slipper å baksnakke for å føle meg bedre, å slippe å gå på andres bekostning for at min sjel skal være tilfredsstilt.

Per Øystein sa jo at det er forskjell på sladder og ondsinnede rykter. Men er ikke sladder også en form for å henge ut noen? Kjerringene på Post 2 på sykehjemmet, sladrer de fordi de skryter av personene de snakker om? Sladder, er ikke det noe som forekommer bak ryggen til vedkommende? Ja, nei, sladder er nok vel og bra for jungeltelegrafnæringen, men tror kanskje ikke helt at baksnakking er den store helten for tiden, med tanke på gerdlivvallaismen som har florert de siste ukene i enkelte submiljøer.

Kan legge ut om mine erfaringer fra arbeidslivet og snakkefordervede snerpekjerringer som virkelig har funnet meningen med livet, men skal ikke dømme noen. Jeg tilgir heller enn å snakke dritt. Hva andre gjør, får være deres sak.

Ords 16:28 "En falsk mann volder trette, og den som baktaler skiller venn fra venn"

Tit 3:2 "De må ikke snakke stygt om hverandre eller yppe til strid, men være forsonlige og vise ydmykhet mot alle mennesker"

Viva Agape!

Men enjoy life folks! - Peacelove&harmony!

Vanvittig interessante hendelser

2007-03-10T18:21:00.000+01:00

Går rett på sak i dag. Nå sitter jeg og koser meg hos tante Petra og onkel Bjørn i Skotselv, rett ved Hokksund, sammen med bestemor Randi. Utrolig herlig å ha en slekt å kunne besøke, mennesker som du ikke ser altfor ofte, mennesker man egentlig ikke har noen übersterk relasjon til, men mennesker som virkelig bryr seg om en likevel. Det er det slekt er til for. Bånd. Kjærlighet.

Hele forrige uke var Niklas, min kjære store lillebror, hos med i Lillestrøm. Jeg møtte han på lørdag når jeg var på Hamar, så dro vil til Lillestrøm på søndag etter det jeg vil kalle et herlig opphold med gamle venner, nye venner, og nye bekjente.

Niklas og jeg var også så priviligerte og heldige at vi ble invitert av tante til Hokksund på torsdag i overraskelssbursdag til søskebarnet mitt Kristoffer som fylte 25! Så nå, 2 dager etterpå er jeg her igjen, og skal bli til i morgen.

I går, på fredag, var jeg på MCmesse i Lillestrøm, noe jeg virkelig hadde gledet meg mye til! Det var så mye fett der, og kunne snakket i timesvis om bare det jeg så der! Selv kjøpte jeg en skinndress til halv pris, og gleder meg vanvittig til sesongen starter nå! Hadde også kjempegodt selskap på messa, og neste helg har jeg lovet meg bort til båtmesse. De som kjenner meg veldig godt veit at jeg misliker båt, så det kan bli interessant for meg og andre.

Ja, dette var vel lite interessant, men høyst informativt for sladderkjerringer. Godbitene fra livet mitt blir nok desverre ikke lagt ut på noen blogg, og events fra livet mitt unngår jeg helst heretter. Men følte jeg måtte skrive noe i dag for å vedlikeholde den utrolige leserskaren som kikker flittig på bloggen min, med blodsprengte øyne, og feier over etter oppdateringer.

Har mye på hjertet fremover, så det er bare å følge med folkens! ...hvis dere vil.

Peace, love and harmony!

Prostata. Analsex og dobesøk

2007-02-21T18:01:00.000+01:00

Å gå på do er godt. Når blæra har fungert som den skal i de 3 siste timene, og det du gjorde da var å bøtte 4 halvlitere, da er det en befriende følelse å slenge ut kølla i le pissoir og skvette det ut mens man støtter seg opp mot veggen med ene handa og smiler bredt. Selv damene kan si at de kjenner seg igjen at det er godt å få lettet litt på trykket når de står der kalvbeinte som få i en 11-meter lang kø.

Men det er ikke alt. Vi menn finner det også utrolig godt å sette seg ned og legge en real kabel! En tjukk, fast kabel som røsker litt! Gjerne med godt lesestoff. Pondus. F. eks. Det er mange grunner til at vi kan bli værende en stund bare for å avlegge litt feces (lat. for avføring), men en av dem er jo at det er himla digg å bæsje! Dette er noe det mer feminine og sterke kjønn aldri har forstått, men det har sin naturlige forklaring.

Vi menn har en kjertel som heter prostata. Det er en av kroppens seksualkjertler, og produserer sammen med resten av kroppens seksualkjertler, testiklene og vesicula seminaris, eller sædblærene, sæd, og gir sæden dens karakteristiske lukt. For dem som har erfart den.

For de som vil stifte bedre bekjentskap med nettopp denne kjertelen, som er til glede for så mange, men også til frustrasjon for mange, kan man ved rektaleksplorasjon kjenne prostatakjertelen. For de som ikke vet hva det er, vil det si å la en finger penetrere rumpehullet. Gjerne innsmurt med vaselin.

I dagens samfunn er det veldig normalt, og man kan snakke åpent om det, i motsetning for 50 år siden, da man gjerne ble shippet til Østeuropa, det å være homofil. Er man homofil, er det også normalt å kjærtegne hverandre, da gjerne ved å moverere penis inn og ut av en anal kroppsåpning ved hjelp av vaselin og penetrasjon. Kan dette være godt for den som blir gjennomborret? Ja. For når fiseringen har blitt såpass utvidet er det bare og kjøre på. Og siden prostatakjertelen ligger så nært endetarmen vil også den bli stimulert av moverasjonen til penis og vil kunne gi full orgasme og også utløsning.

Nå skal det sier at jeg har hatt litt problemer med å kunne godta dette, siden jeg tror homofili ikke er naturlig. For å gjøre det helt klart, så har jeg ingenting imot homofile, og vil aldri forsøke å forandre legningen til noen som finner det naturlig å være homofil. Men er uansett interessant å se at fra naturen av, finnes det alternative metoder for seksuell stimulering.

Så neste gang du nyter å legge en kabel, så vet du hvorfor det er digg.

Mormi

2007-02-17T19:13:00.000+01:00

11.02.07

12.02.06

13.02.05

Dette er alle spesielle datoer. For hvem da? Hvorfor det?

I mange forskjellige kulturer, gjennom alle tider har denne personen hatt en særstilling. Ingen har blitt så elsket, opphøyet og respektert som nettopp denne personen. I Norge og i de fleste vestlige land har denne personen, etterhvert mistet den statusen denne personen fortjener. Det er så synd, for hva skulle vi gjort uten? Ikke hadde jeg vært her hvis ikke personen hadde samtykket i en viss runde på loftet hos mormor og bestefar, og heller ikke dere andre, sikkert i lignende situasjoner.

Mamma betyr så utrolig mye for meg. Vet ikke hvor jeg skal starte jeg... Jeg ble unfanget, og de fleste vet åssen det går seg til, kanskje noen til og med har dristet seg til praktisering av dette selv. Jeg ble bært av mamma i hele 9 mnd, hvor det for så vidt var fritt fram for videre praktisering uten avbrudd en gang i måneden, men da ikke med samme resultat. Anyways, morgenkvalme, sug på maur dyppet i blåskjellstuing, drysset med fint sjokoladestøv, slutte å drikke alkohol og ta narkotiske stoffer, ryggproblemer, "åh, æ e så tjukk", kommer seg ikke ned i Ferrarien lengre og så videre. Det er bare noen av ofrene mamma måtte gjennom, før den ultimate farstesten; fødselen! En smerte vi menn ikke kan tåle, en smerte som ble påført kvinnen pga sin dumhet i Edens hage, en smerte som går utover oss mer uskyldige menn mens vi gjør vår plikt som ektemann! I en total rus av kroppens egne narkotiske stoffer, fødte mamma meg! Etter en heller heslig uttømming av diverse organismer og morkaker, fulgte oppsying av et organ som er verdsatt av mang en mann.

De følgende månedene medbrakte seg nattevåk og koffeinsjokk, og som om ikke det var nok har det pågått en never ending oppfostring helt frem til dags dato. Altså en prosess i over 19 år, og vil fortsette i det uendelige.

Hvorfor gjennomgå alt dette? Fordi mamma elsker meg mer enn alt annet, og jeg er det mest kostbare mamma har! Smerter og prøvelser jeg ikke vet om, kun på grunn av hennes kjærlighet til meg! Hvordan kan dette gå ubemerket hen, hvordan kan jeg til tross for dette ikke elske mamma?

Det kan jeg ikke. Jeg elsker mamma, og jeg vil gjøre hva som helst for henne! Mamma er den mest fantastiske personen på denne jord, og jeg vil prøve å stille opp for henne så godt jeg kan. Selv om jeg ikke har mye å stille opp med i forhold til mamma selv, men litt vil jeg prøve å gi tilbake. Mamma forventer ingenting tilbake, og selv om jeg har vært utrolig stygg mot mamma, og gått direkte mot ho i mange situasjoner, så elsker ho meg. Det er umennesklig, det er en guddommelig egenskap, og som virkelig er unikt!

Så min oppfordring, som kom en uke for sent, er å ta vare på mammaen din, vis at du elsker ho, for ho har gjort mye for deg. Så mye! Så mange offer! Du er så verdifull for henne!

Jeg elsker deg mamma!

EQ

2007-02-15T18:14:00.000+01:00

Vi har alle hørt om IQ. Intelligence Quotient. Den forteller oss på en nummerert skala hvor smarte vi er rett og slett. Den viser hvor store våre logiske og analytiske evner og språkferdigheter er. Tanken er at 100 er gjennomsnitt, og en normal IQ ligger på 100 pluss/minus 15, altså ett sted mellom 85 og 115 er normalt. Bunnscore er 55, noe som vil definere deg som i mild grad en utviklingshemmet, eller 148, og du er relativt smart. Relativt, og kan bli medlem i Mensa.

Hvordan et menneske fungerer i hverdagen avhenger heldigvis ikke av hvor høy IQ en har. Hvis man tar en gjennomsnitlig dum person som eksempel, meg, så vil jeg påstå at jeg ikke sliter med å fungere og være til behag for andre levende individer. Jeg vet når nok er nok. Selv om jeg kanskje ikke stopper der bestandig.

Men hva gjør at jeg fungerer blant folk hvis jeg blir regnet som dum av Mensa-klubben?

Jo, i løpet av de siste årene har man funnet ut at et menneskes intelligens ikke bare består av evnen til å løse åssen man skal plassere figurer eller se sammenhenger i tallrekker. Emotional Quotient. EQ. Emosjonell intelligens. Man kan grovt dele EQ opp i 5 ferdigheter:

1) Evnen til å ha kontakt med sine egne følelser

2) Evnen til å håndtere dine egne følelser

3) Evnen til å kunne motivere seg selv

4) Evnen til å oppfatte følelser hos andre

5) Evnen til å skape og beholde relasjoner mot andre mennesker

Kort sagt er det en persons evne til å se egne og andre mennesker behov i forhold til hverandre. Jeg kan med stor frimodighet si at jeg faktisk har en hel del høyere EQ i forhold til IQ om man målte begge to basert på prosent opp mot toppkarakter. Men det er ingen motsetning i å ha høy IQ og å ha høy EQ, selv om man oftest har høyere av den ene eller den andre.

Det sies at karismatiske ledere, selgere, advokater og "folk som folk liker" har høy EQ. Det er klart. EQ er vanvittig viktig, og knyttes til høyre hjernehalvdel. Derfor er det litt speilvendt at høyre hjernehalvdel blir minst utviklet på skolen, når EQ er så mye mer avgjørende i næringsliv og i jobber hvor man omgås mennesker, og jobber med mennesker.

Jeg for min del kan komme så dårlig ut på IQ tester som overhodet mulig, men det som betyr noe er hvordan jeg behandler andre mennesker, og kan sette meg inn i deres situasjoner, og kan si at jeg bryr meg, uten å brenne meg. Mennesker er så utrolig viktig, og hvordan man behandler medmennesker og pleier relasjoner er så utrolig viktig. Jeg tror dette vil få en enda større rolle, og en mer definerbar betydning enn den har hatt i vårt verdslige samfunn til nå. Alt handler mer og mer om følelser. Et veldig vanlig eksempel er en ny type lidelse som kom tydeligere frem og ble satt ord på ved slutten av forrige årtusen, nettopp utbrenthet. For 15-20 år siden var dette et begrep som var lite vanlig å bruke. Det viser bare at menneskets følelsesliv har blitt mer sentralt nå enn før, og at det faktisk er greit å snakke om følelser, selv for menn!

Ta vare på hverandre, og bry dere om hverandre! Å vise kjærlighet til noen uoppfordret har sjelden tatt livet av noen, og gir så mye! Gi noen et kompliment, ros mennesker rundt deg, si til dem at de er verdifulle, for det er de! Alle har uendelig stor verdi.

Du er elsket!

Hedensk sammenkomst

2007-02-01T14:03:00.000+01:00

Her har vi 3 stykker som alle vil kunne kalles helter av noen. Men jeg vil trekke fram spesielt én av dem. Han har gjort seg veldig bemerket innen det norske kristne miljøet. Han har kommet med sjokkerende uttalelser, gjort usømmelige ting innen såkalt kristen forståelse, har en veldig gebrokken engelsk og månen begynner å skinne på toppen. Nei, det er altså ikke Åge Åleskjær jeg legger frem for dere, men vår alles kjære Otto Jespersen!

En gledelig overraskelse ventet oss i informasjonsstunden vår i går, da det ble forkynt oss en glede for hele folket, at Otto Jespersen skulle komme til skola vår for å filme til "Rikets Røst" hvor han da skal forestille en eldre mann som begynner å lete etter meningen med livet. Og har i den anledningen visstnok besøkt både en imam og en rabbiner, og til og med fått vært med på en sending, etter eget ønske, på Verdikanalen i Lørenskog. Kristen norges troshelt, Finn Henrik Friis Larsen, var for så vidt den store helgenen som anmeldte OJs flaggbrenning, og var programleder under sendingen.

Vår egen kjempe, Åge, forkynte om forsoningen og hva den innebar, med TVcrewet, Otto og hele bibelskolen til stede. Både Otto og Åge startet freskt, men det var bare Åge og Guds ord som satte standaren. Otto bleknet. Han ble direkte tam. Hans egne fortrolige ord med rektor Martin Meland i etterkant var at han ble helt satt ut. Om det var på bakgrunn av at det luktet alkohol av Otto, eller om det var Guds kraft, det vet bare OJ og Gud, men noe var det!

Ellers blir det Hamartur på meg i helgen, og får håpe det skjer noe spennende der!

Nyt livet folkens, la dere elske!

Løøv

2007-01-29T13:59:00.000+01:00

Noen ganger kan kjærligheten overraske. Den kan sjokkere, den kan avsløre, den kan ydmyke. Men den er hvertfall ærlig. Av og til brutal. Men er den da ikke god?

"Kjærligheten er tålmodig, er velvillig

Kjærligheten misunner ikke

Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp

Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget

blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde

Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg over sannhet

Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt

Kjærligheten faller aldri bort"

Dette er de velkjente ordene fra 1. Kor 13. Klisjé? Ja, kanskje kjærligheten har blitt en klisjé, men hadde ikke det vært for kjærlighet, hva hadde vært?

Hver dag fryder jeg meg over Guds kjærlighet til meg. Det er ikke hver dag jeg kan føle dens oppløft. Noen dager suger. Men det forandrer ikke at jeg er rettferdig i Guds øyne. Det forandrer ikke at Gud elsker meg. Uansett hva.

Jeg er mennesklig. Jeg er svak. Jeg svikter mennesker, ting jeg gjør feil, ting jeg burde gjort, ting jeg sa, ting jeg ikke sa. Ingen er perfekte. Hvordan kan Gud elske en som meg? Det er uforståelig. Men likevel en sannhet.

Jeg er guddommelig. Jeg er perfekt. Jeg er feilfri, uklanderlig. Tilgitt for snart 2000 år siden. I Guds øyne. Gud elsker meg. Klisjé? En klisjé er tung, klissete. En søt stank, smaker godt, men er for fyldig. Guds ubetingede kjærlighet er fresh. Den er ny hver dag, en kilde til et bekymringsløst liv. Den har gitt oss Guds fylde, dét er nåde over nåde.

Med Guds fylde i meg, full av Guds kjærlighet, kan jeg elske menneskene rundt meg. Jeg kan være med på å forandre. Fortelle mennesker at de er elsket. Jeg kan være her, ikke stresse, være elsket, og elske. Jeg velger å leve et liv i kjærlighet. I Guds kjærlighet.

Back to the future

2007-01-28T20:47:00.000+01:00

Denne helgen har bestått i fryd og glede, fordi lørdag morgen, kl 0700 ble jeg vekket av en stykk Jani hoppende på meg i sengen, og Tommy som movererte ymse, nybarberte legemsdeler midt i spotten.

Jeg og min samboer, Alex, har hatt den gleden av å kunne strike sammen med Tommy mens Jani, som var for helliget til å utføre en sådan handling, han filmet lovbruddet under frivillig tvang. Det gikk bra. All ære til cowboyene Jake fucking Twist og Ennis Del Mar.

Tidligere på kvelden beriket vi vårt sinn med "Jackass number two" og fulgte opp vårt virile opptrinn med "Brokeback Mountain" og stiftet bekjentskap med de overnevnte kjekke cowboyene.

Nei, men det var utrolig koselig at de tok seg fri til å komme og besøke meg og Alex, noe jeg hvertfall satte stor pris på. Det var så herlig å virkelig kunne henge med de personene man virkelig bare digger, men som man får sett altfor sjelden. Gleder meg til neste år folkens ^^,

Tommy gav uttrykk for at han virkelig trenger en dame, så jenter, liker dere mørke, høye menn, ta kontakt med Tommy (se bilde).